Hvorfor du bør faste

092d9913-1f45-4f2a-ac17-ccc5761a3db1

– Periodisk faste har helsemessige fordeler. Mennesker er godt tilpasset perioder uten mat eller med lite mat, sier Sofie Hexeberg, lege ved Dr. Hexebergs klinikk. 

På mandag gjennomførte jeg en dag med faste. Det vil si – jeg kan ikke påberope meg absolutt faste, da det innebærer å kun innta vann. Inntaket mitt bestod av utelukkende flytende føde som egne juicer, urteteer samt greens og proteintilskudd fra Welleco.

I går, 17 mai, spiste jeg som normalt, men bestemte meg for å gjenoppta faste i dag og torsdag. Jeg kjente tydelig på kroppen at èn dag var for lite. Når man kun faster èn dag så har allerede kroppen lagret en del næring fra dagen før, så selv om man blir litt småsulten så er det ikke vanskelig å gjennomføre èn dag. Derfor tror jeg at fordelene virkelig hentes på den andre dagen. Fordi faste krever en del forberedelse og en smidig overgang så inntar jeg flytende føde i dag og utelukkende vann i morgen.

I tillegg til fordeler for hormonsystemet så gir man tarmsystemet mer ro og på den måten kan jobbe mer effektivt. Kroppen har evnen til å selv kvitte seg med giftstoffer, men når den stadig får mer eller mindre kraftige stimuli via fordøyelsessystemet så menes det at denne funksjonen svekkes noe. Det anbefales å faste på jevnlig basis, men èn gang i året er en god start.

I tillegg til fordelene kroppen høster så er faste fordelaktig for hjernen. Du har sikkert hørt om «hjerneføde»? Det er ikke uten grunn at man kobler mat sammen med hjernen. Hjernen påvirkes i stor grad av maten vi spiser. Få mer informasjon om faste her:

 

Reklamer

Kjenner du til syre-base balansen i kroppen din?

0_0_0_0_452_225_csupload_47918660

Visste du at ubalanse mellom syre- og baseforholdet i kroppen på sikt kan føre til: vektøkning og fedme, blære- og nyretilstander, benskjørhet, kronisk tretthet, økt forekomst av gjær og soppinfeksjon, smerter i kroppen, verkende muskler og opphoping av melkesyre og hjerte/karproblematikk?

Ideelt sett bør syre-base forholdet være 20-40% syre og 80-60% base. Økt inntak av sukker og ferdigmat parallelt med lavere inntak av frukt og grønt har imidlertid medført at den vestlige dietten har blitt mer syredannende. Konsekvensen av for mye syre i kroppen over tid er at kroppen tar av de lagrede alkaliske mineralene som kalsium, magnesium, kalium og natrium i et forsøk på å opprette balanse. Dette kan igjen gi ulike mangelsykdommer eller kroniske sykdommer.

En økt bevissthet rundt hvor sur eller basisk dietten din er, vil kunne gi en mye sunnere hverdag. Det viktigste er å tilstrebe balanse. En diett med for mye base er heller ikke heldig, det vil kunne føre til fordøyelsesproblemer og ufullstendig opptak av næringsstoffer. Det er viktig å merke seg at vi snakker om pH-verdien i kroppens væsker og vev, ikke pH verdien i magen. Magen skal ha surt miljø slik at maten kan bli fordøyd. Ph-verdien i kroppen påvirkes også av måten vi puster på, det er derfor viktig å puste skikkelig. Videre er det fordelaktig med mosjon fordi svette har innvirkning på kroppens indre miljø.

035-WELLECO-SUPER-ELIXIR-High-Res-Greener-e1449239795235
Elle Macpherson står bak Welleco som produserer Super Elixir

 

Det finnes en rekke basedannende matvarer, men jeg er også glad i enkle løsninger så når jeg oppnår dette i ett tilskudd så er ingenting bedre enn det. Jeg har skrevet om Welleco sitt fantastiske proteintilskudd tidligere, men tilskuddet de egentlig startet med var greens for nettopp å sikre syre-base balansen i kroppen. Jeg har brukt dette i en måned nå og merker allerede at kroppen og hodet fungerer bedre. Akademiklinikken er de eneste i Norge som forhandler Welleco sine produkter, så løp å kjøp!

superpowder

Helvetesuka

9788272015595

Da var det min tur å teste ut helvetesuka til Bertand Larssen. Jeg har endelig fått meg boka og vil gjerne ha en uke der jeg kvitter meg med uvaner og når nye, hårete mål. Reglene for uka er som følger:

  • Opp kl. 05 hver morgen.
  • Vær i seng kl. 22 hver kveld.
  • Vær ekstremt hardtarbeidende, fokusert, bevisst og pliktoppfyllende hele uken.
  • Vær dedikert i forhold til planen.
  • Vær bevisst på dine ulike roller i løpet av et døgn og vær på ditt beste i den rollen der og da.
  • Du skal være blid, positiv og løsningsorientert hele tiden.
  • Du skal være handlekraftig og proaktiv.
  • Pauser med bevisst, kvalitativ hvile er påbudt.
  • Gå opp et hakk i klær og generell fremtoning.
  • Alle henvendelser av privat karakter må besvares på kveldstid.
  • Forbud mot sosiale medier i arbeidstiden.
  • Koseprat med kollegaer holdes på et minimum.
  • Du skal trene minst en gang hver dag, helst en morgenøkt.
  • Du skal utelukkende spise sunt hele uken.
  • TV er forbudt

Når det gjelder mental trening så har jeg teste meg ut på ulike måter tidligere. Jeg var på  «mute camp» i India der jeg bodde på noe som tilnærmet kloster i 10 dager hvor vi stod opp kl. 4 hver dag og mediterte 11 timer daglig. Vi hadde ikke lov å kommunisere med verken omverdenen eller hverandre på denne tiden. I tillegg var Anno i høy grad en test av mentalitet, men India er kanskje den mest utfordrende fordi det krevet så enorm disiplin. Det som imidlertid trigger med Bertrand Larssens helvetesuke er aspektet med å kvitte seg med uvaner og sette seg tøffe mål i løpet av en uke.

I helvetesuka er noen av disse punktene blir lettere å leve opp til og noen man bevisst sette som mer krevende. Den siste uken har jeg brukt tid på å kartlegge mål og uvaner og ser tydelig for meg hvordan jeg skal legge opp uka. Wish me luck!

mentaltrening-297x300

 

 

Stolthet og fordommer

pride

Jeg skal ikke påberope meg plass blant kulturelitens mest beleste, men en av mine absolutte favorittbøker er Jane Austens «Price and Prejudice». Den var blant bøkene vi leste i engelsk fordypning på videregående og gjorde virkelig inntrykk. Da jeg i tillegg så serien på NRK var forelskelsen i både boka og mr. Darcy komplett.

Handlingen er så utrolig relevant selv i dag, 200 år etter boka ble skrevet. Den tar for seg hvordan vi som enkeltpersoner i et samfunn lar oss styre av hvordan vi ønsker å bli sett av omverdenen. I tillegg har vi våre egne filter og fordommer som farger valgene våre. Boka ender selvsagt med at hovedpersonen innser at hun har latt både stolthet og fordommer komme i veien for sin egen lykke, så da får boka den lykkelige slutten alle håper på.

Dette er jo problemstillinger som aldri «går av moten». Vil vi mennesker noen gang frigjøre oss fullstendig fra våre egne og andres fordommer? Noen er flinkere enn andre og jeg er overbevist om at noen mestrer å gi faen. Det er beundringsverdig spør du meg. Personlig opplever jeg at det blir lettere med alder og erfaring, men jeg er langt i fra et punkt der jeg fullstendig gir blanke. I noen sammenhenger kan man heller ikke gi blanke – man har enkelte arenaer der opprettholdelse av et visst image er viktig. Når jeg diskuterer dette med andre så opplever jeg at mange er overbevist om at de gir faen, men gjør de egentlig det? Hva innebærer det egentlig å gi faen? Til hvilken grad er det gjennomførbart når man er en del av et samfunn?

pride3

Å bry seg mindre er et mindre hårete mål. Et mer oppnåelig delmål om du vil. Å spørre seg selv; «betyr dette mye for meg?» når man tar seg selv i å heftes av andres meninger funker for meg-naaturligvis noen ganger bedre enn andre ganger.

Det er ikke uten grunn at mange som ikke føler seg konform med A4-livet tenderer å trekke til storbyer. De større stedene oppfattes ofte som å bære preg av åpenhet og et sted det er rom for alle. Å skrive blogg- ofte preget av personlige meninger – eller å delta på et realityprogram er gode eksempler på at man frivillig legger seg til lagelig an for hogg. Da jeg tok valget om å bli mer synlig i sosiale medier og å delta i Anno så var dette overveide beslutninger. Det var et delmål i å gi faen. Det å kunne by på seg selv personlig, uten å bli privat, blir også i større grad sett på som en styrke i forretningsverden.

dalsn

I jobben min er jeg avhengig av evnen til å lese andre mennesker og for å navigere i er samfunn er vi avhengige av å ha en noenlunde utviklet EQ. For å stadig utfordre og utvikle denne opplever jeg det som nyttig å reise mye og oppleve nye kulturer og settinger. Videre opplever jeg det nyttig å ha et stort sosialt nettverk med forskjellige mennesker. Jeg er overhodet ikke interessert i å ha en homogen vennekrets. Ulikheter gjør livet interessant.  Jeg opplever at de som ofte er genuint lykkelige og fornøyde, bruker svært lite tid på å ha meninger om hva andre gjør eller ikke gjør.

pride2

Det virker å være mange «veier til Rom» i jakten på å gi mer faen og noen er bare naturlig tryggere på seg selv i en tidlig alder. For min del var jeg en «late bloomer». Jeg merker imidlertid hvor mye bedre jeg har hatt det med meg selv når jeg de siste årene gradvis har jobbet mer for å frigjøre meg fra det jeg opplever at omgivelsene forventer av meg. Da snakker jeg naturligvis ikke om at jeg ønsker å bli fullstendig anarkist, men om å lytte mer til meg selv. Yogaen har vært en gave i denne sammenheng. Den har lært meg at verden ikke sviver rundt min akse. Min mening om andre- og andres mening om meg er egentlig totalt irrelevant. Den har lært meg å bli bevisst på hva som er mine tanker og hva som er andre sine -til en viss grad selvsagt. Helt 100% sikker er det vanskelig å være når man er en del av et samfunn med nedfelte verdier. Med mindre man ser for seg et liv som enstøing så vil man alltid bære preg av en viss «saueflokk mentalitet». Men det er likevel verdt å reflektere rundt hvorfor man tenker og handler som man gjør. Er det basert på stolthet – eller fordommer?

En ny utfordring!

Februar – årets korteste måned. I år er det imidlertid skuddår så den strekker seg en dag lengre. Høsten 2015 og januar 2016 var heftig for mitt vedkommende. Det har vært mye på tapetet både i forbindelse innkjøring og organisatoriske prosesser i Kama, jeg har påtatt meg rollen som leder for Mentorprogrammet i Nettverk Stavanger, Anno har blitt innspilt, fordøyd og rullet over skjermen. Summa summarum har det vært mye festligheter. Dette har naturligvis involvert mer vin, mer kaffedrikking, mindre søvn og litt mindre disiplin med hensyn til mat. Selv om jeg likevel vil påstå at jeg lever sunt i matveien så har det har blitt flere enkle løsninger og mer rom for sukker og junk i helgene – da spesielt dagen derpå (og de har det blitt noen av).

For å teste ut meg selv så bestemte jeg meg for å benytte februar måned til å la nyrer og lever få litt pleie i stedet for tyn. Derfor kuttet jeg alkohol og all mat fra dyreriket (full vegansk kost) i tillegg til koffein. Nå påvirker ikke koffein lever og nyrer på samme måte som alkohol, men det fører til at binyrene skiller ut mer adrenalin. Mer adrenalin = høyere stressnivå for kroppen. Noen er mer sensitive for kaffe enn andre – jeg er definitivt en av de som merker når jeg har drukket kaffe – særlig når jeg overstiger to-tre kopper til dagen. Selv om det er sosialt og godt med en kaffekopp så har jeg egentlig ikke behov for koffeinet. Jeg ligger stort sett i femtegiret uansett, så det blir i grunnen overflødig.

491c7867-e610-484c-b0a0-dd7b3096763e
Gådjå i Stavanger har tidenes beste vegetarmeny

I dag er det 1 mars og jeg kan stolt meddele at jeg ikke har drukket en dråpe alkohol og jeg har heller ikke spist noe fra dyreriket. Jeg har imidlertid hatt noen kopper kaffe. Kanskje 5 stk totalt. Så nå setter jeg meg et nytt mål for mars måned – ingen koffein og ingen sjokolade (!!). Jeg kjenner jeg får vondt i magen bare jeg tenker på en hel måned uten mørk sjokolade. Ja – » mørk sjokolade er jo sunt» – men alt med måte. Jeg er ikke en av de som koser meg med en liten bit – jeg jafser i meg hele platen i løpet av et nanosekund. Nå er ikke mørk sjokolade den verste lasten man kan ha, men det irriterer meg litt at jeg føler meg avhengig av noe. Så – det blir en ny måned med et konkret mål i mat- og drikkeveien. Dette blir den tøffeste måneden hittil – jeg har allerede sjokolade-abstinenser..! Wish me luck..

f1da583b-00c2-4018-ac7f-b09c5e73aa0b
Etter 3 uker uten sjokolade var en sjokoladebit definitivt et av de store høydepunktene for en sjokoholiker

 

Snipp, snapp, snute..

1afda5c5-cc2f-423f-92a6-524d90abe184

dc16a402-7e70-45e7-83eb-5bdd540ae8f2

59577b80-ca9d-4595-a0ce-df50971bc9bb

57df31bc-69eb-4e65-861c-67ab21436d14

..der var Anno-eventyret for min del ute. Vi kommer alle selvsagt tilbake til finale-episoden, men det er fortsatt et par uker til.

For en utrolig opplevelse å leve på 1700-tallet i 5 uker! Det er både rart og fint å se det på skjermen. Fint fordi man gjenopplever mye artige minner, men rart fordi to hele dager er komprimert til 1,5 time på skjermen. Produksjonsselskapet Strix har presentert et sluttresultat som så langt har vært både autentisk og kvalitetsmessig imponerende. De har vært både dyktige og finslige i måten de har klippet på. Nå skal det sies at Anno er et «snillere» realitykonsept der det er mindre konflikter og mindre fokus på relasjonell dramatikk. Man søker en annen cast til programmet enn til for eksempel Paradise Hotel, men det er ikke til å unngå at det blir en viss dynamikk når 14 ulike og fremmede mennesker skal leve sammen 24/7. Ellers hadde det jo blitt temmelig kjedelig TV.

ed4cf231-f646-4132-a42c-6c6647bd0cb5

16da3615-078e-40fc-987c-69fc370be807

Etter å ha snakket med flere av de andre deltakerne i etterkant så var vi flere som var nede i en liten «dump» motivasjonsmessig omtrent rundt uke 4-5. Det er ikke til å unngå at motivasjonen svinger i en slik setting. For noen svinger den i større grad, for noen i liten grad – det avhenger helt av elementene som påvirker motivasjonen. For min del, som ikke har håndverk verken i blodet eller fingrene så var det krevende å konstant være utenfor komfortsonen. Rent psykologisk så må man kjenne på mestring fra tid til annen for å opprettholde motivasjonen over tid. Man kan sammenligne det med de første månedene i en ny jobb (der hvor man ikke beveger seg sidelengs karrieremessig).

Jeg var naturligvis ikke alene om å fordøye mye inntrykk på kort tid, men jeg vil påstå at de som har en form for håndverksbakgrunn hadde en fordel – i det minste i den gruppa vi var med mange dyktige håndverkere. Nå dreier ikke Anno seg utelukkende om å mestre håndverket, men også å mestre det sosiale spillet. Sosialt sett så var jeg absolutt ikke utfor komfortsonen og turneringene mestret jeg også godt. Jeg har fått venner for livet i flere av deltakerne. Vi har blitt som en liten familie.

132c32c3-9c3a-4f56-aba0-7a8837947351

2b9b3d9a-978a-44d7-9e17-dedb4cde2f36

4bcc154d-8287-4de2-a81e-ba8409010ecd

899e7045-43c6-4279-b66e-4f5dba5bfcd2

0dbc926d-7bf7-467d-a557-023820b60894

Til tross for at 5 uker er relativt kort tid så tilsvarer mengden inntrykk og opplevelser noe man vanligvis ville fått over et betydelig lengre tidsløp. Det blir veldig intenst og man er virkelig inni en «boble». Jeg har lært ufattelig mye om både håndverk og meg selv. Jeg har oppdaget at rettferdighet ligger i toppen i verdihierarkiet mitt – jeg tolererer dårlig når mennesker rundt meg blir behandlet på en måte som jeg definerer som urettferdig.

For de av oss som har et velutviklet konkurranseinstinkt så er det alltid surt å tape. Her spiller mentaliteten en avgjørende rolle- man må ville vinne. Man må ikke ha et snev av usikkerhet rundt motivasjonen- da taper man. Til tross for at jeg ville fortsette reisen og få muligheten til å prøve meg igjen som svenn, så var jeg sliten etter mangel på følelse av mestring over tid og frustrasjoner rundt enkelte relasjonelle problemstillinger. Man kan ikke håndtere sosiale situasjoner på samme måte som man gjør i «virkeligheten» fordi det er et spill hvor man må tenke langsiktig.

Etter noen dager hjemme så tenkte jeg imidlertid mye på de som fortsatt var på Isegran. Hva går jeg glipp av nå? Hvordan går det med svennestykkene?

f218a805-48a1-44c0-ba56-f41ee457b795

Summa summarum – jeg ville aldri nølt med å anbefale deltakelse i Anno til noen. Det er et kvalitetsmessig utrolig bra konsept og fokuset er læring og kunnskap. Det faktum at det var tøft med lite mat og søvn, mye fysisk krevende jobbing og ulike subjektive erfaringer og frustrasjoner er en kilde til uvurderlig læring. Den læringen vi har fått tilgang til på kort tid er det mange som aldri får. Man lærer ikke mye av å alltid velge det trygge. Jeg ville aldri vært Anno foruten.

ef6aa54a-124c-462b-b37f-e3fecf076ecf

Banner yogainstruktører?

Jeg har allerede fått en del tilbakemeldinger fra folk som har sett Anno og som reagerer på banningen min. Kremt. De som kjenner meg vet at ordforrådet mitt inneholder en del ukristelige gloser som dukker opp når følelsene tar overhånd. Fordi jeg har temperament som en kinaputt så kommer banneordene i ny og ne. Ja, jeg vet det er lite kledelig, men jeg er jo tross alt fra Sandnes, så what can I do.

Mange synes det er rart at jeg – som driver med yoga og stressmestring – faktisk kan bli stresset. Jeg kan selvsagt heller aldri bli syk – jeg trener jo så mye. Det faktum at jeg banner er jo helt ute. Skal ikke vi yogainstruktører liksom være «i zen», slurpe i oss grønn te, tenne røkelse og gni krystaller mellom hendene?

747e8560-dffc-4d74-87f5-ff16359cf502132c32c3-9c3a-4f56-aba0-7a8837947351  a02d2da0-3dc1-4069-b26f-dff79e5ff570
Når den fineste skålen sprakk rett før svenneprøven skulle avgjøres i Anno. Sjeldent har jeg utvist mer selvkontroll i en såpass frustrerende situasjon.

Vel, den myten kan vi bare parkere her og nå. Moderne yogainstruktører er vanlige mennesker og det er kanskje også en grunn til at vi starter med yoga i utgangspunktet. For å kunne bli en god yogainstruktør så må man gjerne både inneha en viss dose livserfaring i tillegg til erfaring med skader. Hvordan skal man kunne sette seg inn i måten en person med skader møter matta hvis man aldri har opplevd å ha skader selv? Hvor mye tiltro får man til en psykolog eller terapeut som utelukkende er ekspert på teorier men aldri har vært ute en vinternatt selv?

Som gründer så velges ofte yrkesvei med hjertet. Videre velges gjerne noe man mener man mestrer noenlunde godt innen et fagområde der man selv synes det er spennende å fordype seg. Vi vet jo at når man tror man er ferdig utlært så er man intet annet enn ferdig. Når det gjelder stressmestring så har jeg, til tross for å kun være i 30-årene, mange års erfaring fra svært hektiske og krevende jobber.  Stressnivået har til tider vært høyt og jeg har derfor etterhvert tilegnet meg teknikker for å mestre dette. Mye har jeg lært gjennom yoga og meditasjon, men ufattelig mye har jeg lært gjennom arbeidslivet og gjennom egeninteresse for psykologi og selvutvikling.

Så ja – vi yogainstruktører både banner og stresser. Noen av oss har et forferdelig «road rage» også.. tenk det! Likevel mener vi at vi kan levere varene, nettopp fordi vi har forutsetninger for å forstå de vi leverer til!

07e83684-ec3f-4873-8eba-b571464d3414